Israels deltakelse i Eurovision: Trolig et mareritt for EBU

En desemberdag i byen Ashkelon, sør i Israel, søker gråtkvalte mennesker dekning mens missiler dundrer ned. 2008 nærmer seg slutten, og dette året har Hamas trappet opp sine rakettangrep fra Gazastripa. Mellom 1. januar og 26. desember mister 7 israelere livet. 

27. desember forvandles himmelen over Gaza til et inferno. Denne dagen iverksetter den israelske hæren et tre uker langt bombardement, kalt Cast Lead. Forsvarsminister Ehud Barak fastslår at dette er starten på en krig mot Hamas. På 22 dager blir 1387 palestinere drept. 773 av dem sivile.

Kort tid etterpå melder den israelske kringkasteren IBA at landets representant i Eurovision denne gangen skal synge sammen med en dame som er halvt palestinsk. Med sangen «There Must Be Another Way» synger de om å gå sammen mot ikkevoldelig sameksistens. «When I cry, I cry for both of us», lyder en av linjene.

Parallellene til dagens situasjon er klare. Etter sin uproporsjonale reaksjon på angrepet 7. oktober i fjor, møter den israelske regjeringen kritikk internasjonalt. Det blir hevdet at landet bryter folkeretten ved å angripe sivile mål, som flyktningleiren al-Maghazi og Ibn Sina-sykehuset på Vestbredden. Lignende kritikk ble Israel gjenstand for også i 2008.

I januar besluttet Den europeiske kringkastingsunionen (EBU), som arrangerer Eurovision Song Contest, at Israel får delta i konkurransen. I år er folkefesten lagt til Malmø. I Finland krever over 1400 musikere at Israel utestenges. Her hjemme tar flere artister til orde for det samme. I en måling fra VG kommer det frem at nesten annenhver nordmann ønsker boikott av Israel. Mange har også demonstrert utenfor NRK Marienlyst med et ønske om at allmennkringkasteren skal legge press på EBU.

Desperasjonen til aksjonistene er forståelig, men det strider med journalistikkens ideal om objektivitet dersom en nyhetsformidler tar stilling i en konflikt. Selv om Eurovision Song Contest er en konkurranse mellom statlige kringkastere, er det regjeringen i hvert enkelt land som bestemmer politikken kanalene skal følge. Pressen kan ikke heve seg over regjeringen. Det er våre folkevalgte som bør presses, men mest av alt er det absurd at ikke EBU selv har innsett at israelsk deltakelse vil gi dem et omdømmeproblem.

EBU taler med to tunger

I 2022 ble Russland utestengt fra Eurovision etter at de invaderte Ukraina. EBU bekymret seg over at det å inkludere Russland «vil bringe konkurransen i vanry». For tiden behandler Den internasjonale domstolen (ICJ) Sør-Afrikas folkemordanklage mot Israel. Det er vanskelig å se hvordan en deltaker beskyldt for noe slikt ikke bringer konkurransen i vanry.

Det er lettere for EBU å utestenge Russland, fordi den russiske regjeringen legger føringer på hva statskanalen RTR kan sende. Lignende forhåndskontroll finnes ikke i Israel. Beslutningen ble begrunnet med at Russlands kringkaster «hadde brutt offentlige mediers verdier». 

Ifølge en oversikt fra Committee to Protect Journalists, har Israel drept 85 journalister siden krigen startet. Ytterligere 25 er arrestert. Israels holdning til kritisk presse er heller ikke ny. Ifølge palestinske myndigheter ble 45 journalister drept mellom år 2000 og 2022. Tilsynelatende står altså ikke uavhengig journalistikk høyt i kurs i Israel heller. At EBU ikke har reflektert over dette, er betenkelig.

Det kan tenkes at EBU nøler med å holde Israel utenfor fordi deres opptredener gir høye seertall. Israel gjør det tross alt bra i Eurovision. Landet har vært blant de fem beste hele tolv ganger. I tillegg har de vunnet fire ganger. Antagelig er det også ekstra viktig for Israel å delta i konkurransen i år. Landet har et sterkt behov for å markere at de ikke lar seg knekke av Hamasangrepet. Et angrep der 1140 uskyldige israelere ble drept, blant annet unge festivaldeltakere, og over to hundre personer ble tatt som gisler.

Tydelig politisk

Eurovision Song Contest ble avholdt for første gang i 1956, med mål om å skape forsoning i et krigsherjet Europa. Sangkonkurransen skal være upolitisk. Den israelske regjeringen ser derimot sangkonkurransen som politisk posisjonering. Da Netta Barzilai vant i 2018, fikk hun skryt av president Netanyahu for å ha «bygget glimrende, utenrikspolitiske relasjoner». 

I løpet av de fem årene vi ble okkupert av Nazi-Tyskland mistet 10.000 mennesker livet. På fem måneder har Israel drept nesten tre ganger så mange palestinere. At et slikt land skal få lov til å stå på scenen i Malmø, vil neppe bidra til brobygging. Det å utestenge en nasjon som bryter folkeretten mens en annen ønskes velkommen, er ikke politisk nøytralt. 

Et tenkelig utfall

Israel kan skape en kolossal sikkerhetsutfordring for vertsbyen. Da landet først deltok i 1973, året etter at palestinske terrorister drepte 11 israelske utøvere under OL i München, var trusselnivået høyt i vertslandet Luxembourg. Delegasjonen til Israel ble ledsaget av væpnede sikkerhetsvakter. BBCs kommentator Terry Wogan merket seg at publikum var redde for å reise seg i salen.

I januar kom den svenske regjeringen med en nasjonal strategi om hvordan trygge landets jøder. Rapporten understreker at økende antisemittisme «begränsar möjligheten att leva ett judiskt vardagsliv». I en undersøkelse gjort av Judiska Centralrådet oppgir åtte av ti jøder at det er steder i landet de ikke følger seg trygge. Byen som skal avholde Eurovision utpekes som verstingen. Judiska Församlingen Malmö anslår at 1200 av Sveriges 15.000 jøder er bosatt her.

Palestinademonstrasjoner i Malmø har flere ganger blitt voldelige. I 2009 måtte pansrede politikjøretøy til for å kue sinte palestinavenner utenfor en tenniskamp mellom Sverige og Israel. På en Palestinademonstrasjon i 2017 skal det ha blitt ropt «vi vill ha vår frihet tillbaka, och vi ska skjuta judarna». Mai måned kan altså bli svært anspent for både innbyggere og tilreisende. At artisten som ligger an til å representere Island har palestinske røtter, vil trolig bidra til enda større spenning.

Da Aserbajdsjan avholdt Eurovision Song Contest i 2012, valgte Armenia å trekke seg fordi de fryktet at de ville få problemer med å garantere fansens og artistens sikkerhet. De to landene har lenge vært i konflikt over området Nagorno-Karabakh. Det er lov å håpe at Israel følger i deres fotspor.