Hallo, hva er greia med "Strava"?

Det virker som om interessen for Strava og trening har økt betraktelig i det siste. Inne på appen kan man følge hverandre, og like hverandres innlegg – eller gi 'kudos' som det kalles. Det er også en plattform der brukere kan møte nye mennesker og følge med på hvor aktive andre er. Noen sier det er 'Den Nye Tinder', men kan en treningsapp virkelig sammenlignes med en datingapp?

Noen sier Strava er den nye plattformen å møtes på, fordi man blant annet kan finne en felles interesse i fysisk aktivitet. Det kan fungere som en slags «icebreaker». I tillegg blir man kjent med personer på en autentisk måte gjennom hverandres treningsvaner, i stedet for å kjøre på med de vanlige dating- appene; som Tinder eller Hinge. Jeg er enig i at det høres hyggelig ut å møte noen i en aktiv setting, men at man skal finne hverandre gjennom en app som er basert på trening og fysisk utvikling – det vet jeg ikke om jeg skjønner helt.

Det er ingen hemmelighet at en app som Strava kan være en positiv utvikling for mange av oss. I dag er flere og flere avhengig av sosiale medier, og en app som får folk ut i naturen, kan virke både positivt for sosiale mediers utvikling og som en positiv motvekt til passiv scrolling.

Det er gøy å se hvordan Strava har motivert venner til å bli sprekere, men har hypen gått for langt?

På Finn.no tilbyr folk nå å løpe for deg, sånn at du kan late som om du har vært aktiv. Det vil si at brukere betaler en person for å løpe rundene sine hvis man ikke har tid, eller orker en dag. Jeg vet at noen også kan finne på å registrere en kjøretur på el-sykkel som en løpetur, så det skal se ut som man har løpt langt. Er ikke det litt absurd? Hele appen mister jo hele betydningen sin av grunner som dette.

Det er altså viktigere for noen å bevise overfor venner, familie eller kollegaer at man er fysisk sterk nok til å dra ut på løpetur etter en lang dag på jobb, eller en lang natt på byen - enn å faktisk stå i at man ikke er aktiv hver eneste dag. Det sier vel litt om samfunnsutviklingen, og om hvor hyperfokuserte noen har blitt på å vise frem sine beste sider til enhver tid. Det er lov å ikke være aktiv hver dag, og det er greit å tillate seg selv å slappe av iblant også. Det tror jeg noen har et større behov for å høre nå enn før.

Å vise seg frem for andre har vel aldri vært så viktig som det er nå, med plattformer der man utleverer livet sitt og seg selv mesteparten av døgnet. At det har gått såpass langt til at noen damer sporer fødselen sin, er jo bare komisk, spør du meg. Kan det komme av et behov flere og flere har i dag for å bevise noe overfor andre?

Jeg har snakket med noen som har møtt bekjente på løpetur, men som ikke har tid til å stoppe for å si hei fordi de ‘går på tid’ og har press på seg for å slå egne eller andres rekorder i appen. Det er jo på ett vis en morsom måte å utfordre seg selv på, men samtidig et tegn på at sosiale medier og apper som Strava er med på en negativ utvikling av hvordan vi kommuniserer og samhandler med hverandre på.

En app som samler mennesker og oppfordrer flere til å komme seg ut å være aktive, det er jeg veldig positiv til. Jeg må likevel spørre: Har det gått for langt, når man har fått et behov for å loggføre barnefødselen, joggeturen hjem fra nach eller vuggeturen med den nyfødte?