“Fest, følelser og faenskap”

Det var sensommer og spenning i luften. Fadderbarn myldret i gatene. Høylytte diskusjoner om Rokkens hemmelige artist var kveldens store samtaleemne. Tre tips var gitt: “Guttegruppe”, “fra Oslo” og "Elsker jenter”.

Et nyutsprunget fadderbarn rappet hele UG-klikk og var sikker i sin sak om hvem som skulle opptre i kveld. Andre satte sin lit til Ballinciaga og Rocboyz. Lite visste de at de skulle bli møtt av det som viste seg å være veteraner innenfor norsk hiphop - “Klovner i kamp”. 

Med et vors innabords spankulerte tre håpefulle skribenter ned til Rokken backstage. Trioen sitter henslengt i sofaen med hver sin pils i hånda da vi kommer inn i rommet. Dansken er raskt på beina, og tilbyr oss et glass vin. 

Dansken (Esben Selvig) er pratsom og imøtekommende, Alis (Aslak Reitli Hartberg) er avslappet, men med en selvsikker røst og Fingeren (Thomas Gullestad) er noe nonchalant der han sitter tilbakelent og taster konsentrert på PC’en. 

Det ordner seg for jentegale gutter (oppstartsfasen)

— Vi rappet om litt andre ting enn de andre, blant annet om jenter, og det var det mange som syntes var kult, ikke sant? Og fordi at de andre rapperne fram til da bare hadde rappet om hiphop, forteller Alis.

Ettersom temaet jenter gikk igjen i tekstene, begynte også jenter å dukke opp blant publikum på konsertene. Jentene fungerte som et trekkplaster for flere gutter, og slik ballet det på seg, forteller bandet.

For den yngre generasjonen er de mest kjent for sine frekke, freidige og fengende partylåter. Men trioen fra Oslo har noen solide tiår i rap-miljøet bak seg. 

— Plateselskapene ville ikke ha låtene våre fordi det var hiphop, og i hvert fall ikke når vi rappet på norsk, sier Alis. 

— De ville ha Eurodance, legger Fingeren til. 

Interessen for hiphop startet allerede på ungdomsskolen. Det som startet som en leken hobby, skulle senere stake ut karriereveien til Oslo-gutta. 

— Vi lagde låter på gutterommet som vi tok opp på kassetter. Folk begynte å kopiere opp sine egne kassetter, og spredte dem videre rundt om i landet. Skikkelig jungeltelegrafen, sier Alis. 

— Fest, følelser og faenskap 

— Men navnet deres “Klovner i kamp", hvor kom det fra?

Dansken kikker bort og nikker bekreftende mot Alis. Alis tar ordet: 

— Altså, det var en tid der det var mye politisk engasjement. Man var mot rasisme den ene uken, og EU-motstander den andre uken. Det førte til at jeg og Doktoren (tidligere bandmedlem) meldte oss inn i Blitz. Det var en kombinasjon av at vi var politisk engasjerte og at vi likte å tulle, så da ble det en blanding av kamp og klovneri, sier Alis.

— Veldig flaut å tenke på nå, hvis man hører navnet isolert sett, er det ikke veldig tøft. Men det har jo gjort nytten, humrer han og drar en hånd igjennom håret. 

— Vi har snakket om at det er tre ting som kjennetegner bandet: Fest, følelser og faenskap, fortsetter Fingern. 

Dansken, Doktor S og Alis vokste opp sammen på Tåsen. De gikk sammen på Tåsen skole, og alle hadde samme interesse for hiphop, graffiti og tagging. Fingeren vokste opp på Bekkelaget, men de vanket alle i samme miljø.

— Det var ikke så mange som drev med hiphop, så da fant vi hverandre, forteller Dansken.

Ingen plan B

Etter 12 år i gamet og seks album bak seg la bandet opp i 2006. De avsluttet med å spille en avslutningskonsert på Rockefeller før de skilte sine veier. 

— Fingeren og jeg dro over til USA, gjorde hva vi kunne for å bruke opp alle pengene våre, og kom tilbake noen år senere, lutfattige og kjempeslitne, sier Dansken.

— ….og fulle av anger, legger Fingeren til. 

I 2013 gjorde gruppen comeback og begynte å tenke på å gi ut låter igjen. Det førte til en rekke publiseringer, deriblant rulletekstlåten til Flåklypa og albumet “Kjærlighetstrilogien” som er en hyllest til klovnekonene. 

30 år senere, men fortsatt relevante

I 2024 hadde Klovner i Kamp 30 års jubileum. Det hele ble feiret med en stor konsert i Torshovdalen 31. august. 

— Vi sto mellom to valg: Skulle vi bare være det bandet som bare hadde sanger vi mimret tilbake om, eller skulle vi stake kursen litt videre og gi ut noe nytt?

Bandet er sikker i sin sak. 

— Vi har det veldig gøy og ønsker ikke å gi oss med det første. 

På Rokken Backstage har vi blitt kjent med tre unge gutter som turte å følge drømmen. 

— Man sier til ungdommen at de har alle muligheter foran seg, og det hadde vi også, dette vi holder på med nå er en av mulighetene vi grep, avslutter Dansken.