Leir: en livshistorie

Dette har jeg hørt i mange år, og et av de spørsmålene kommer nesten hver gang jeg nevner at jeg skal på leir. For det finnes så veldig mange fordommer og myter om hva leir egentlig er, og hva man gjør der. Det finnes en leir for enhver hobby, interesse eller personlighet. 

Jeg er 6 år gammel, og skal på min første speiderleir. «Drømmefangeren 2007» het leiren. Vi skulle være på den lokale speiderhytta og lære om spikking, kart og kompass, og tenne bål. Jeg fikk ikke lov til å overnatte på hytta siden jeg var så ung, men bare de to dagene med aktiviteter fikk meg til å innse viktigheten av leir. Dette var en samling av unge med like interesser som kunne finne hverandre på tvers av alder, hvor man var fra og kjønn. Leir var, og er, følelsen av frihet. 

Jeg er 14 år gammel. Året er 2015, og jeg skal på min aller første Harry Potter-leir. Det var noe helt nytt for meg. Harry Potter-leir handler mye om teater og rollespill. Man lager sin helt egen karakter som skal spille elev ved Galtvort, og ha skoletimer i Harry Potter-stil. Vil jeg ha en dum karakter, må jeg spille dum. 

Det var en ny verden. Jeg skjønte ingenting. Hvordan skal man klare å holde seg i rolle hele tida? Hvorfor virker alle andre så sjukt rutinert, og hvorfor skjønner ikke jeg at jeg ikke må snakke om meg, Sigrid, i rolle? 

Min første Harry Potter-leir var en skikkelig kjip opplevelse. Jeg følte jeg ikke passa inn. Det var for mange rare folk der og jeg følte meg ikke moden nok i det hele tatt 

Jeg er 16 år gammel. Året er 2017 og jeg skal på leir to uker på rad. Det er de to eneste ukene jeg har fri fra jobb den sommeren. Det er først speidernes landsleir i Bodø, og jeg vet at dette blir min siste speiderleir noen gang. 10 000 speidere samla på ett sted. Det var god stemning og jeg visste at dette var siste gang jeg kom til å oppleve dette livet. Alle menneskene jeg har møtt og blitt kjent med. Alt jeg har lært som jeg ikke ville fått lært ellers. 

Så er det rett på Harry Potter-leir. Første gang jeg er tilbake etter den første fiasko-leiren. Denne gangen er det noe av det beste jeg har opplevd. Folka, stemningen, opplegget. Alt er nytt, fantastisk og spennende.

Jeg er 23 år gammel og drar fortsatt på leir. Min speider-karriere er over, men jeg blir nå regna som en «veteran» i Harry Potter-leir-gamet. Jeg har vært med i snart 10 år, og vært på nesten 15 arrangement. Jeg begynner å kjenne alle som har vært med de siste åra, og jeg har fått venner for livet. Uten leir hadde livet mitt vært kjedeligere og mindre meningsfylt. Du blir kjent med mennesker du aldri hadde blitt kjent med ellers, og et liv uten leir er et liv jeg ikke vil leve.